Sandra Emilie Jøssang vant Rotays stilkonkurranse og her er stilen.

Rotary stod for en stilkjonkurrane ved Ås videregående og vinner ble Sandra Emilie Jøssang som skrev stil om vaksineskepsis og dens konsekvenser. Les den flotte stilen her.


Er vaksineskepsis en trussel for folkehelsen?

 

Vaksiner har reddet flere liv enn noen andre medisinske tiltak, og er samtidig det trolig mest kostnadseffektive medisinske redskapet vi har (Bjorvatn, 2015, s. 14). Årlig reddes 2-3 millioner menneskeliv som følge av vaksiner (WHO, 2017), men ikke alle mener at fordelene er større enn ulempene. Diverse påstander har ført til at færre velger å vaksinere seg og sine barn. Dette har flere negative følger, blant annet lavere vaksinasjonsdekning og høyere antibiotikabruk. Men hvor alvorlige er egentlig disse konsekvensene? Er vaksineskepsis en trussel for folkehelsen?

 

Hvorfor velger færre å vaksinere seg? Det finnes flere svar på dette spørsmålet. Ett av dem er at trusselen en infeksjonssykdom utgjør ikke lenger oppfattes som farlig. Selv om vi i industrialiserte land ikke har sett infeksjonssykdommer som polio, difteri og kikhoste på lang tid, er det viktig å huske at dette er sykdommer som fortsatt herjer i andre deler av verden. Når disse sykdommene ikke blir sett på som reelle trusler, men heller et fjernt minne, er det lett å tenke at videre vaksinasjon ikke er nødvendig. Denne tankegangen kombinert med frykt for bivirkninger kan resultere i at flere lar være å vaksinere barna sine.

 

Når større deler av befolkningen ikke er immune er vi plutselig igjen utsatte - når smitten først kommer tilbake vil den ramme oss hardt. Det er her begrepet "flokkbeskyttelse" kommer inn. Av forskjellige årsaker har ikke alle i befolkningen mulighet til å vaksinere seg, for eksempel på grunn av sykdom. Dersom omtrent 90% av befolkingen er immun, vil ikke infeksjonssykdommen få rom til å spre seg, og uvaksinerte individer vil også bli beskyttet. Ditt personlige valg angående vaksinasjon vil altså ikke bare påvirke deg, men også dine naboer. Dette er viktig å huske på når spørsmålet om vaksinasjon dukker opp. Dersom vi har et ønske om trygghet for de svakerestilte i samfunnet, er det viktig å opprettholde vaksinasjonsdekningen.

 

Mange tror at vaksiner forårsaker autisme og velger derfor å ikke vaksinere barna sine. Doktoren Andrew Wakefield publiserte i 1998 forskningsresultater som tydet på at MMR-vaksinen forårsaket autisme. Dette skapte stor uro og utberedt vaksineskepsis, spesielt mot meslingvaksiner. Selv om forskningsresultatene senere viste seg å være forfalsket, hadde påstanden allerede gjort stor skade. Vaksinasjonsdekningen i flere industrialiserte land falt drastisk, og i Storbritannia alene falt dekningen fra 92% til 73% (Bjorvatn, 2015, s. 273). Dette var nok til å utløse store meslingepidemier i USA og flere Europeiske land, og dette er noe vi fortsatt kan se konsekvensene av i dag. Sykdommen ble påvist hos 900 mennesker i Tyskland bare på første kvartal av 2015. (Bjorvatn, 2015, s. 19). Meslingviruset er nemlig så aktivt at dersom ikke 95% av befolkningen er immune eller har gjennomgått sykdommen, vil viruset få rom til å spre seg (Bjorvatn, 2015, s. 269).

 

Dessverre går ikke vaksineindusert immunitet i arv, og derfor er det utrolig viktig å fortsette vaksinering av nye kull hvis vi noen sinne skal klare å utrydde meslinger. Samtidig er det viktig å huske hvor alvorlig sykdommen faktisk er. I 1980 var meslinger en vanlig sykdom som de fleste barn gjennomgikk. Da er det lett å tenke at meslinger kanskje ikke er så farlig. Dessverre er det ikke slik. Omkring 2,6 millioner mennesker døde årlig av meslinger før vaksinen ble tatt i bruk (WHO, 2017). Men i 2015, med en vaksinasjonsdekning på 83% blant verdens barn, døde bare 134 200 mennesker av samme sykdom (WHO, 2017). Dette viser at meslingvaksinen er svært effektivt og høyst nødvendig.

 

En annen årsak for vaksineskepsis er frykt for kvikksølveksponering. På grunn av denne frykten ble kvikksølvforbindelsen tiomersal fjernet fra de fleste vaksiner i USA i 2001 (FDA, 2017). Tiomersal fungerer som et konserveringsmiddel i enkelte vaksiner, og uten dette blir det vanskelig med flerdosedistribusjon. Flerdoseglass er utsatte for sopp og bakterievekst etter åpning og behøver derfor et effektivt konserveringsmiddel for å hindre dette. Enkeltdoser derimot, trenger ikke et konserveringsmiddel fordi hele dosen brukes på en gang. Derfor blir enkeltdoser gjerne favorisert, men de er dyrere å produsere enn flerdoseglass og tar dessuten større plass. Dette gir store logistikkproblemer for massevaksinering både i utviklingsland og i tilfellet av pandemier der man ønsker å vaksinere flest mulig mennesker på kortest tid og billigste måte.

 

Det er forståelig at inntak av kvikksølv kan virke skummelt. Kvikksølv er tross alt et giftig stoff. Samtidig er det viktig å forstå hvor liten mengde kvikksølv du får i deg av én vaksinedose. I 2009, da svineinfluensaviruset spredte seg, ble det behov for massevaksinering. For å gjøre dette så effektivt som mulig ble vaksinen distribuert i flerdoseglass med tiomersal. Vaksinen inneholdt omtrent 2,5 mikrogram kvikksølv per dose. Dette er en svært liten dose sammenlignet med de 8,5 mikrogrammene man får i seg av én boks tunfisk på 85 gram (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 2006). Det er altså 3,4 ganger så mye kvikksølv i én porsjon tunfisk som i én dose svineinfluensavaksine. Dersom vaksinen kan gi beskyttelse mot en sykdom, kan en påstå at kvikksølveksponeringen er noe vi kan ta oss råd til.

 

Sykdommer forårsaket av antibiotikaresistente bakterier er et økende verdensproblem. Det er dyrere og vanskeligere å behandle pasienter med disse sykdommene, og derfor er det viktig å sørge for å unngå smitten i størst mulig grad. Det raskeste og mest effektive middelet for å gjøre dette, er å vaksinere mot bakterielle sykdommer. Da vil det ikke være et like stort behov for antibiotika, og færre bakterier blir resistente. For eksempel, hvis alle barn i verden fikk den eksisterende vaksinen mot pneumokokker, ville vi unngått et sammenlagt antibiotikabruk på 11 millioner dager hvert år (WHO, 2016). Derfor er det ikke bare viktig å fortsette bruk av eksisterende vaksiner, men også å utvikle nye vaksiner mot andre bakterielle sykdommer.

 

Så er altså vaksineskepsis en trussel for folkehelsen? Med tanke på at det kan forhindre massevaksinering, øke antibiotikabruken og gjøre befolkningen utsatte for dødelige sykdommer er det sannsynlig at ja, vaksineskepsis er en trussel for folkehelsen.

 

Kilder:

Bjorvatn, B. (2015). Vaksiner: en forbannet velsignelse. Kristiansand: Portal forlag.

Statens legemiddelverk. (2016, 23. juni) Tiomersal i vaksiner. Hentet 28. oktober, 2017, fra

https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/vaksiner-til-mennesker/tiomersal-i-vaksiner

U.S. Food and drug administration. (2017, 16. mai.) Thiomersal and vaccines. Hentet 1. november, 2017, fra

https://www.fda.gov/BiologicsBloodVaccines/SafetyAvailability/VaccineSafety/UCM096228#cstat

Vitenskapskomiteen for mattrygghet. (2017, 16. oktober) Kvikksølv og fisk. Hentet 29.

oktober 2017, fra https://vkm.no/vkm/omvkm/blogg/bloggen/bloggarkiv/kvikksolvogfisk.5.603b4b3f15e844e40f63fa00.html

Wakefield, A. (1998, 28. februar). RETRACTED: Ileal-lymphoid-nodular hyperplasia, non

specific colitis, and pervasive developmental disorder in children. Hentet 23. oktober, 2017, fra http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140673697110960/fulltext

World Health Organization. (2017, juli). Measles. Hentet 22. oktober, 2017, fra

http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs286/en/

World Health Organization. (2008, februar). Vaccination greatly reduces disease, disability,

death and inequity worldwide. Hentet 22. oktober, 2017, fra http://www.who.int/bulletin/volumes/86/2/07-040089/en/

World Health Organization. (2016, november). Why is vaccination important for addressing

antibiotic resistance? Hentet 29. oktober, 207, fra http://www.who.int/features/qa/vaccination-antibiotic-resistance/en/




 
Kari Nässelquist har hatt besøk av Kali

16. mars 2018

Kari Nässelquist har hatt besøk av Kali

Kari Näselqvist har hatt Kali på besøk og hun laget sitt første sølvarmbånd i konge vikingmønster! Godt gjort! I tillegg smakte hun på lutefisk med tilbehør og sendte straks melding til bestefaren! Hun likte fisken og gik

Kali fyller 18 år

15. mars 2018

Kali fyller 18 år

Kali - vår utvekslingsstudent(elev?) - fylte 18 år 31.januar.

Det markerte vi på vårt møte 30.januar med marsipankake!

Kali valgte Norge som utvekslingsland da hun har norske aner. Hennes tippoldefar utvandret fra Moelven til USA og senere til Canad

23. januar - Myter og fakta om sundt kosthold

15. januar 2018

23. januar - Myter og fakta om sundt kosthold

Hanne Eline Lundekvam By fra Opplysningskontoret for brød og korn skal lære oss litt om sundt kosthold. Det passer jo bra på nyåret

Ås Rotary hedret reflekterte elever

12. desember 2017

Ås Rotary hedret reflekterte elever

Tildeling av pris til ebeste elever i Rotarys tekstkonkurranse. Elevene kunne velge mellom Rotarys fokusområder. Konkurransen innbrakte mange gode besvarelser fra Ås videregående skole.

Det tradisjonelle julemøtet - like vellykket som alltid

12. desember 2017

Det tradisjonelle julemøtet - like vellykket som alltid

God deltakelse, god mat og godt humør var rammen for det årlige julemløtet som denne gang bld holdt tidlig i desember

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Kulturhuset, Seniorsenteret
Adresse: Moerveien 1
Postnummer: 1430
Sted: Ås
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 19:15:00
Møtespråk: no

Les mer



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

NORFO - Rotary RSS

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...